Helsestasjon
Hva:
En ansatt opplever en undring/bekymring. Undringen kan oppstå gjennom egne observasjoner eller utsagn fra barnet selv, foresatte eller andre.
Denne observasjonen eller hendelsen/utsagnet leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, utvikling, trivsel, samspill eller livssituasjon.
Hvordan:
Når du bekymrer deg for et barn, må du prøve å sette ord på uroen du kjenner – før du tar saken videre. Dette er ikke alltid like lett, for signalene som har gjort deg bekymret kan være både vage, diffuse og vanskelige å tyde.
I menyen til høyre finner du flere verktøy som kan være til hjelp når du skal sirkle inn og definere bekymringen din.
Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjoner.
Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten.
Hvem:
Alle medarbeidere
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Konkretiser undringen/bekymringen. Bruk gjerne undringsnotat.
Drøft med kollega/leder ved behov.
Hvem:
Alle/den enkelte helsesykepleier.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Ta opp undringen/bekymringen med barnet/foresatte snarest mulig.
Bruk gjerne undringssamtaleverktøyene til forberedelse og/eller gjennomføring.
Husk å dokumenter i tjenestens journalsystem!
Nettsiden «Snakke» gir samtale hjelp til deg som er bekymret for et barn.
NB! Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det. Vektlegg barnets meninger – Barnets rett til å bli hørt
Hvem:
Den enkelte helsesykepleier/sammen med leder.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Drøft med foresatte/barnet om det er grunn til videre oppfølging.
- Dersom det ikke er nødvendig å sette inn tiltak, avslutt saken. Husk å dokumenter i tjenestens journalsystem.
- Dersom det er behov for å sette i gang tiltak, gå videre til nivå 1 i veilederen.
- Er det behov for å hente inn ekstern hjelp utenfor gjeldende tjeneste, gå til nivå 2 i veilederen.
Det er mulig å søke råd og veiledning hos andre aktuelle tjenester også på nivå 0. Benytt da samtykkeskjema om saken ikke skal drøftes anonymt.
Hvem:
Helsesykepleier i samarbeid med foresatte.
Lurer du på om du skal sende bekymringsmelding til barnevernet? Se her for veiledning: Bekymringsmelding til barnevernstjenesten.docx
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Avslutt saken dersom undringen ikke gir grunn til videre bekymring.
Dersom undringen gir grunn til videre bekymring, gå til nivå 1.
Minn foresatte/barnet/ungdommen om at de er velkommen til å be om hjelp dersom det skulle oppstå utfordringer på et senere tidspunkt.
Hvem:
Helsesykepleier/leder
Relaterte verktøy
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Gå gjennom grunnlagsmaterialet fra nivå 0.
Lag en felles forståelse av barnets behov og definer problemstilling.
Et helt sentralt utgangspunkt for tidlig innsats er at barn, ungdom, foresatte og fagpersoner har felles forståelse av hva som er barnet/ungdommens behov.
I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnet skal bli hørt – Barnets rett til å bli hørt
Hvem:
Helsesykepleier som har undringen, ev. i samarbeid med kollega eller leder.
NB! Også på nivå 1 er det fullt mulig å søke råd og veiledning hos andre tjenester/avdelinger uten at det blir opprettet et tverrsektorielt samarbeid. Husk da å få samtykke fra foresatte/barnet dersom saken ikke skal drøftes anonymt.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Definer bekymringen, samt opprett mål og tiltak sammen med barn/foresatte.
Avtal tiltak både i hjem og aktuell tjeneste.
Hvordan:
Bruk gjerne «gode møter i Øksnes» til forberedelse og gjennomføring av møtet.
I «møtereferatet» avklares og planlegges videre tiltak sammen med foreldre/ foresatte, eventuelt barn/ ungdom og/eller andre i skole/barnehage.
Det fastsettes i møtet hvem som har ansvar for hva og når tiltak skal evalueres.
Fokus skal alltid være barnets beste!
Avklar hvem som snakker med barnet om barnet ikke er til stede.
Avtal tidspunkt for neste møte. Husk å sende ut referatet til alle som deltar på møtet.
Hvem:
Helsesykepleier sammen med foreldre/foresatte og/eller barnet/ungdommen.
Tips: På snakkemedbarn.no ligger nyttig informasjon om samtaler med foresatte- se link til høyre.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Iverksett ulike tiltak ut fra tiltaksplanen: Dette kan for eksempel være ekstra konsultasjon på helsestasjonen, intern henvisning til for eksempel lege eller fysioterapeut og veiledning/råd fra PPT før ev. henvisning på individnivå og/eller på systemnivå.
Hvem:
Ansvarlig for tiltak internt i tjenesten.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Evaluer iverksatte tiltak og barnets utvikling basert på tiltaksplanen. Dette gjøres sammen med foresatte/barnet/ungdommen.
Vurder behov for mer bistand i form av interne tiltak, tiltak i andre tjenester eller tiltak i samarbeid med andre tjenester.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Vektlegg barnets meninger.
Hvem:
Helsesykepleier i samarbeid med foresatte.
Andre samarbeidspartnere som er involverte i saken.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Fatt en beslutning om veien videre med utgangspunkt i evalueringen. Det er tre mulige utfall av evalueringen:
1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt, det er ikke lenger grunn til å uroe seg.
– Avslutt saken med et avslutningsnotat.
2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter med samme tiltak.
Eller
Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt, men det er flere mulige tiltak som kan settes inn på helsestasjonen
– Gå tilbake til Nivå 1 – steg 3
3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Det er behov for hjelp fra andre tjenester og videre innsats.
– Vurder aktuelle samarbeidspartnere. Innhent samtykke fra foreldre til å involvere eksterne samarbeidspartnere og inviter til møte på trinn 2.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Vektlegg barnets meninger.
Hvem:
Ansvarlig helsesykepleier.
Lurer du på om du skal sende bekymringsmelding til barnevernet? Se her for veiledning: Bekymringsmelding til barnevernstjenesten
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva og hvordan:
Barnet/familien har behov for hjelp fra annen tjeneste i tillegg til helsestasjonen. Send henvisning til rett instans, i samarbeid med og etter samtykke fra foresatte/barnet.
Dersom henvisningen må gå gjennom fastlege, se til at fastlegen får nødvendig dokumentasjon fra helsesykepleier.
Dersom det er behov, inviter til et møte med foresatte/barnet.
Hvem:
Helsesykepleier i samarbeid med foresatte/barnet.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva
Møt med foresatte og ansatte fra ulike instanser.
Evaluer, drøft og vurder tiltak og utvikling.
Hvordan:
Tverrfaglig møte/samarbeidsmøte.
Bruk «Gode møter i Øksnes» under planlegging og gjennomføring av møtet.
Den som innkaller til møtet er møteleder dersom ikke annet er avtalt.
Dersom det er 2 eller flere instanser involvert, kan det være behov for å opprette en ansvarsgruppe dersom foresatte samtykker.
Hvem:
Foresatte/barnet og representanter fra de ulike tjenester.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva
Igangsett avtalte tiltak.
Hvem:
Den/de som har fått ansvar for tiltak i samarbeidsmøte/ ansvarsgruppemøte.
Hva
Vurder tiltakene i nytt møte. Er situasjonen uendret siden sist møte, eller er det fremgang? Vurder om tiltakene skal fortsette, justeres eller om nye tiltak skal iverksettes.
Hvordan:
Bruk ev. møtemal ved planlegging og gjennomføring av møtet.
Den som kaller inn til møtet er møteleder dersom ikke annet er avtalt.
Har saken stoppet opp eller om du er usikker på veien videre, vurder om den skal tas opp som en veiledningssak i psykisk helseteam barn og unge.
Hvem:
Foresatte/barnet/ungdommen og representanter fra de ulike tjenester.
Brukermedvirkning:
Du skal alltid vurdere om barnet/ungdommen skal delta på møtet. Innhent muntlig eller skriftlig ytring dersom hen ikke er tilstede.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva
Fatt en beslutning om veien videre basert på siste evaluering. Det er tre mulige utfall:
1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt. Det er ikke lenger grunnlag for videre tiltak. Avslutt saken med et avslutningsnotat som arkiveres i journalsystemet.
2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter med samme tiltak
Eller
Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt, men det er flere mulige tiltak som kan settes inn.
– Gå tilbake til Nivå 2 – trinn 1
3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Det er behov for hjelp fra flere/andre tjenester og videre innsats.
– Vurder aktuelle samarbeidspartnere, skriv eventuelle henvisninger og inviter til møte på nivå 3.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Vektlegg barnets meninger.
Hvordan:
Samarbeidsmøte.
Bruk møtemal ved planlegging og gjennomføring av møtet.
Koordinator/den som innkaller til møte er møteleder dersom ikke annet er avtalt. Dersom henvisning går gjennom fastlege, se til at fastlegen får nødvendig dokumentasjon fra helsesykepleier.
Hvem:
Involverte instanser og foresatte/ barnet/ ungdommen
Lurer du på om du skal sende bekymringsmelding til barnevernet? Se her for veiledning: Bekymringsmelding til barnevernstjenesten
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Det er nå behov for et bredt samarbeid mellom flere tjenester for å dekke barnets behov.
Hvordan:
Send henvisning til rette instans i samarbeid med- og etter samtykke fra foresatte/barnet.
Dersom henvisningen må gå gjennom fastlege, se til at fastlegen får nødvendig dokumentasjon fra helsesykepleier, barnehagen, skolen, PPT eller andre.
Vurder behovet for å opprette ansvarsgruppe og/eller koordinator og individuell plan i samarbeid med foresatte/ungdommen. Sørg for at samtykket er gyldig og dokumentert.
Ikke involver flere enn de som trengs for å koordinere tilbudene til barnet. Utarbeid en plan for arbeidet. Avtal møtehyppighet.
Hvem:
Helsesykepleier
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Drøft og evaluer tiltak og utvikling sammen med foresatte og ansatte fra ulike instanser i samarbeidsmøte.
Hvordan:
Bruk ev. møtemal under planlegging og gjennomføring av møtet.
Vurder behovet for å opprette ansvarsgruppe og/eller koordinator og individuell plan. Avklar hvem som har ansvar for en eventuell søknad.
Den som kaller inn til møtet eller ev. koordinator er møteleder dersom ikke annet er avtalt.
Hvem:
Foresatte/barnet og representanter fra de ulike tjenester.
Avklar ansvar for referat og videre innkallinger.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Iverksett planlagte utredninger/undersøkelser/tiltak.
Lag individuell plan der det anses som hensiktsmessig for videre tverrfaglig flyt.
Tjenestene selv har ansvar for egen dokumentasjon.
Hvem:
Den/de som har fått ansvar for tiltak.
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Vurder om tiltakene skal fortsette, justeres eller om nye tiltak skal iverksettes.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Vektlegg barnets meninger.
Hvordan:
Evalueringsmøte.
Bruk ev. møtemal ved planlegging og gjennomføring av møtet.
Koordinator er møteleder dersom ikke annet er avtalt.
Hvem:
Foresatte/barnet/ungdommen og representant fra de ulike tjenestene.
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
Hva:
Beslutt veien videre på bakgrunn av evalueringen i siste evalueringsmøtet.
Det er tre mulige utfall:
1. Tiltakene har hatt den ønskede effekten, det er ikke lenger grunn til bekymring.
2. Tiltakene har hatt en viss effekt og videre tiltak kan gjennomføres på nivå 1 eller 2.
3. De koordinerte tiltakene har ikke gitt ønsket effekt og tiltak på nivå 3 videreføres eller det settes inn nye tiltak.
Husk vurdering av barnets beste.
Ved behov for koordinerte tjenester over tid, vurder om det er behov for å opprette en ansvarsgruppe og/eller om bruker har krav på individuell plan og koordinator. Ha ekstra fokus på behov for informasjonsoverføring i forbindelse med disse overgangene.
Når barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak overtas ansvaret for koordinering av barneverntjenesten, eller koordinator ved opprettelse av IP.
- Barnekoordinator
Hvordan:
Samarbeidsmøte.
Bruk møtemal ved planlegging og gjennomføring av møtet.
Koordinator er møteleder dersom ikke annet er avtalt. Dersom henvisning går gjennom fastlege, se til at fastlegen får nødvendig dokumentasjon fra helsesykepleier/ barnehage/ skole/ PTT/ andre.
Hvem:
Involverte instanser og foresatte/ barnet/ ungdommen
Lurer du på om du skal sende bekymringsmelding til barnevernet? Se her for veiledning: Bekymringsmelding til barnevernstjenesten
Relaterte verktøy
Relaterte linker
Er det videre grunn til bekymring?
NB: Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direkte kontakt med
politiet på tlf. 02800 eller barnevernstjenesten på tlf. 979 93 800 vakttelefon